De viktigste forskjellene mellom FOAMGLAS®-celleglassisolasjon og andre isolasjonsmaterialer i byggeprosjekter

Mineral- og plastisolasjon er vannavstøtende. Celleglassisolasjonen med sin struktur av millioner av lukkede glassceller, er helt vanntett. Celleglassisolasjon holder seg tørr i all slags vær, til og med ved flom. Celleglass beholder sin opprinnelige isolasjonsytelse uansett hvor våte forholdene er.

En uavhengig FIW*-studie fra 2017, basert på prøver samlet inn fra bygninger for 50 år siden, viste at isolasjonen var like effektiv som den dagen den opprinnelig ble installert. Tidlig renovering er unødvendig, langsiktige kostnader reduseres og energi spares. Celleglassisolasjonen bidrar til å beskytte klimaskjermen mot vanninntrengning.

* FIW: forskningsinstitutt for isolasjonsmaterialer – München

Isolasjonsmaterialer med en dampabsorberende struktur gir ingen beskyttelse mot kondens. Når det oppstår kondens i isolasjonsmaterialet, går det meste av den termiske ytelsen tapt. Kondens fører til akselerert aldringsprosess i alle materialer som blir fuktige. Isolasjonsmaterialer må skiftes ut opp gjennom årene, for å sikre langsiktig bygningseffektivitet.

Det kan oppstå kondens i alle bygninger, uavhengig av bygningsstruktur- eller bruk. Dette forårsaker både strukturell korrosjon og overflateskade, noe som setter bygningsstabiliteten og den kommersielle verdien på spill.

Plastisolasjonsmaterialer er gode isolasjoner, men er ikke helt damptette. De brukes med klebende sparkeltape eller ekstra dampkontrolllag.

Celleglassisolasjon er helt damptett, med en uendelig diffusjonsmotstandsfaktor for vanndamp. Det er ingen risiko for konsensinntrengning, i isolasjonen eller konstruksjonen. Materialet sveller ikke og blir ikke påvirket av mugg. Når dampsikre klebemidler og tetningsmasser brukes, krever ikke celleglassisolasjonen et ekstra dampkontrollag.

Trykkfastheten er den lastebærende egenskapen til et materiale uten at materialet trykkes sammen. Det uttrykkes som kraft (kN) delt på areal (m²) = kPa.

Den europeiske standarden EN826 fastsetter trykkfastheten til isolasjonsmaterialer, samtidig som den tillater opptil 10 % trykk før bæreevnen registreres. De fleste isolasjonsmaterialer testes i henhold til denne europeiske EN826-standarden. På samme måte som den termiske ytelsen har økt, gjelder det samme for isolasjonstykkelsen. I dag er det ikke uvanlig med en isolasjonstykkelse på 200 mm

Derfor vil 20 cm av isolasjonen komprimeres med 2 cm, i henhold til EN826-betingelsene, noe som leder til spenning i impregneringmembranene, og som resulterer i kløfter og sprekker.

FOAMGLAS®-celleglassisolasjon er testet mot EN826 Vedlegg A, en test der trykk under belastning IKKE er tillatt. Med celleglassisolasjon er det ingen bevegelse under trykkbelastning, eller spenning i impregneringsmembranene. Impregneringen vil yte som intendert. Celleglassisolasjonen bidrar til å beskytte bygningen mot vanninntrengning.

Hvorfor er dette viktig?

Arkitekter, ingeniører og entreprenører står overfor store utfordringer når isolasjonen på et gulv eller tak også må kunne tåle store belastninger fra parkerte biler, vedlikehold, tjeneste- eller utrykningskjøretøy. Hvis isolasjonslaget beveger seg, vil flislegging, overflatebehandling og impregnering mislykkes. Vann kommer inn i taksystemet og isolasjonsytelsen forsvinner.

Med celleglassisolasjon er det ingen bevegelse under trykkbelastning. Flislegging, overflatebehandling og impregnering vil yte som intendert. Celleglassisolasjonen bidrar til å beskytte bygningen mot vanninntrengning.

Materialer krymper med kulde og utvides med varme. Den termiske utvidelseskoeffisienten indikerer i hvilken grad dette skjer.

Her er eksempler på de termiske utvidelseskoeffisientene til noen byggematerialer:

Isolasjon:
Plastisolasjon: 50–70 x 10-6/K
Celleglassisolasjon: 9 x 10 -6/K
Steinull: 7 x 10-6/K
Andre byggematerialer:
Aluminium: 23 x 10-6/K
Betong: 10 x 10-6/K
Stål: 12 x 10-6/K

Jo lavere utvidelseskoeffisient, jo mindre krymper eller utvides materialet med skiftende temperaturer.

Hva betyr dette for termisk effektivitet og påliteligheten til impregneringen?

En høy termisk utvidelseskoeffisient har innvirkning på dimensjonsstabiliteten til et isolasjonssystem. Isolasjon som installeres i varmt vær, vil krympe og forårsake åpne isolasjonsfuger som fører til kuldepunkter i isolasjonssystemet. Dette får store konsekvenser for bygningens isolasjonsytelse og energieffektivitet.

Isolasjon som er installert i kaldt vær, vil utvide seg og forårsake strekking av takmembranen. Den termiske bevegelsen til isolasjonen forårsaker at takmembranen eldes raskere enn forventet.

For isolasjonsmaterialer som har høy hastighet på termisk bevegelse, som er følsomme, er det best å bruke mekaniske festemetoder. Når disse isolasjonene utvides og trekker seg sammen, er dampkontrollag og impregneringsmembraner utsatt for trykk eller spenning. Til tross for mekaniske fester, kan dannelsen av rynker og strekking ses på varme og kalde dager, noe som fører til ekstra belastning, og som reduserer membranens levetid.

Mekanisk festing innebærer mange penetreringer gjennom isolasjonssystemet for å forårsake varmebroer og muligheten for vanninntrengning.

Den termiske utvidelseskoeffisienten til celleglassglassisolasjon ligner på betong og stål. Installasjon av celleglass er raskt og enkelt. Celleglass festes på plass ved hjelp av klebemiddel. Impregneringen er ikke underlagt belastningen som er knyttet til utvidelse og sammentrekking av isolasjonsystemet. Det er ingen varmebroer eller inntrengning gjennom isolasjonssystemet.

FOAMGLAS®-celleglassisolasjon reduserer varmebroer betydelig, forbedrer termisk effektivitet og forlenger levetiden til impregneringsmembranene og tilknyttede tetninger og perimeterlukkinger.

Strukturen og kjemikaliene som brukes i ulike mineral- og plastisolasjonsmaterialer, gjør dem utsatt for ulike bakterier, parasitter, løsemidler, syrer og alkalier, som brukes i byggebransjen og finnes på forurenset og kontaminert jord. Disse isolasjonene blir også nestingsmateriale for ulike skadedyr og insekter.

Celleglassisolasjon er glass, og er derfor uorganisk. Det råtner ikke eller tiltrekker seg levende organismer. Det påvirkes ikke av hydrokarboner og er ugjennomtrengelig for radongass. Celleglass forblir intakt. Selv førtifem år senere!