Slik leser man en EPD-miljødeklarasjon
EPD-er inneholder standardisert, fullstendig og transparent informasjon om miljøpåvirkningen fra produkter gjennom hele livssyklusen. Her er de tingene det er viktig å ta hensyn til når man bruke dem.
Hva forteller en EPD deg?
En EPD (Environmental Product Declaration) er en miljødeklarasjon som gir en presis beskrivelse av miljøpåvirkningen fra et produkt gjennom hele livssyklusen. EPD er basert en europeisk standard (EN 15804+A2) og er en veletablert standardisert og transparent måte å presentere informasjon på.
Når du leser en EPD, er det lurt å merke seg at nivået av åpenhet avhenger av om EPD-en er produktspesifikk eller et gjennomsnitt for alle produkter fra et merke. Det er også lurt å undersøke at dokumentene er ekte EPD-er, dokumenter som har gjennomgått tredjeparts verifikasjonsprosess, i motsetning til selverklært informasjon. Selv om EN 15804 er en harmonisert standard, har enkelte land ytterligere regler, så det er alltid viktig å ta hensyn til landet der den aktuelle EPD-en er publisert.
I EPD-en er produktets livssyklus delt inn i stadier. EPD-en viser GWP-verdien (Global Warming Potential), samt andre miljøindikatorer, for hvert stadium. Modulene A1–A3 fokuserer på råvareforsyning og produksjonsprosessen, modulene A4–A5 fokuserer på transport og konstruksjon, og modulene B1–B7 fokuserer på bruksstadiet i løpet av livssyklusen. Modulene C1–C4 viser miljøpåvirkningen knyttet til kassering av produktet, og modul D beskriver de potensielle fordelene og belastningene ved mulig gjenbruk, gjenvinning eller resirkulering av produktet.
Den kombinerte totalen av trinn A1–C4 representerer miljøpåvirkningen gjennom hele produktets livssyklus, men enkelte produsenter bare opplyser GWP-verdien for A1–A3, som kun indikerer utslipp i produksjonsstadiet, såkalt «vugge til port».
Lang levetid er viktig
Selv om verdiene og tallene som presenteres i en EPD er transparente, er det lurt å merke seg at de ikke forteller hele historien. Lang levetid er én av tingene det er viktig å tenke på. Hvor lenge kommer det valgte isolasjonsmaterialet til å vare? Hva skjer hvis det utsettes for en vannlekkasje i løpet av den forventede levetiden?
«Formålet med isolasjon er å spare energi. Disse besparelsene beregnes for fremtiden, men hvis isolasjonen blir våt før den når slutten av livssyklusen, må den byttes ut. Dette er ikke et problem med FOAMGLAS® celleglass», sier Els Bleus, ansvarlig for produkter og systemer hos Foamglas Building EU.
FOAMGLAS®-produktenes holdbarhet er praktisk talt ubegrenset når de brukes som anvist. I EPD-ene er den opplyste levetiden 100 år* ved bruk på flate tak, siden produktet ikke blir vått eller mister trykkfastheten eller fordi produktet ikke blir vått eller mister trykkfastheten eller evnen til å tåle fottrafikk.
«Når man utfører sammenligninger, er det viktig å ta hensyn til konsekvensene av at man ikke trenger å bytte ut isolasjonen. For hver gang isolasjonen byttes ut, kreves det råmaterialer, energi og transport, og det fører til nye utslipp. Hver gang en bygningskomponent fornyes i løpet av bygningens livssyklus, må den opprinnelige miljøpåvirkningen multipliseres for å få en realistisk oversikt over konsekvensene», sier Rémi Bagard, ansvarlig for livssyklusvurderinger og transparens hos Owens Corning.
Sammenlign det store bildet, ikke bare produkter
Når man sammenligner forskjellige isolasjonsmaterialer og miljøpåvirkningen deres, er det også viktig å huske at sammenligningene må gjøres bygning for bygning, ikke bare produkt for produkt. Alle utvalgte komponenter må kunne oppfylle de tekniske kravene og kravene til ytelse.
Avhengig av bruksområdet kan FOAMGLAS® tåle belastninger på 500 til 1600 kPa* gjennom hele levetiden, og de isolerende egenskapene opprettholdes uten at isolasjonen komprimeres, svekkes eller mister fasongen. Det er ikke behov for å iverksette ytterligere tiltak som reduserer belastningen for flate tak.
«Når man beregner GWP for hele bygningen, må man ta hensyn til eventuelle andre materialer isolasjonen trenger for å fungere optimalt, for eksempel en ekstra betongplate for fordeling av belastningen, siden det kommer til å øke GWP-verdien», sier Rémi Bagard.
Se forbi A1–A3
Modulene A1–A3 i en EPD gir bare informasjon om konsekvensene fra produksjonstrinnet. For enkelte isolasjonsmaterialer fører kasseringen – modulene C1–C4 – til betydelige miljøpåvirkninger.
*Oppgitt i EPD-PCE-20200300-IBB1-EN, publisert av Institut Bauen und Umwelt e.V. (IBU) og basert på en FIW-studie som undersøker reelle eksempler fra reelle flate tak som ble installert for flere tiår siden.
